Det er så sant så sant 
Det er ingen vits å leve på at en gang i fremtiden skal en kanskje bli fornøyd og lykkelig. Det samme gjelder med det å skulle nå et mål. Å innstille seg selv på at hvis og når jeg når målet så kan jeg tillate meg selv å være lykkelig er nok ikke akkurat oppskriften på et lykkelig liv. Veien i seg selv må være en lykkesti Veien står vel for 99% av livet, de små øyeblikkene hvor en når et mål er nettopp bare øyeblikk. Det er nok av de som kjemper og strever mot et mål i den tro at når de endelig når målet så kommer de til å bli så lykkelig. Men når de faktisk når målet så blir det hele heller til mer en tomhet.
Det er litt morsomt at du nevner dette for jeg begynte nylig å kladde på et innlegg som handler litt om dette og det å finne penge-lykke-balansen som fungerer for en selv her og nå og som samtidig gagner en selv i fremtiden.